Beate Grimsrud (1963-2020) ble født i Bærum. Siden 1984 var hun bosatt på Södermalm i Stockholm. Hun var en prisbelønt forfatter som skrev sine bøker både på svensk og norsk, og utga bøker i mange sjangre.
Hun debuterte i 1990 med novellesamlingen Det fins grenser for hva jeg ikke forstårsom vakte oppmerksomhet med sitt særegne språk, fylt av dramatikk, poesi og humor. For romanenÅ smyge forbi en øks(1998) ble hun nominert til Nordisk råds litteraturpris fra Sverige, og romanen vant Sveriges Radios Romanpris. Oppfølgeren,Hva er det som fins i skogen barn?mottok Aftonbladets litteraturpris og Per Wästbergs personlige pris for den svenske utgaven.Søvnens lekkasje(2008) ble belønnet med P2-lytternes romanpris og nominert både til Brageprisen og den tilsvarende svenske Augustprisen. RomanenEn dåre fri(2010) ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris fra både Sverige og Norge, og hun mottok den norske Kritikerprisen og den svenske Sveriges radios romanpris for romanen. En dåre fri er oversatt til mer enn 10 språk, blant annet engelsk, tysk, fransk og russisk.
Evighetsbarnable lansert på svensk våren 2015 til strålende anmeldelser. «Så här är det när en av de fränaste och skicligaste berättarna i Norden skriver en roman» skrev Aftonbladet. Høsten 2015 kom den på norsk, og også her ble det gode anmeldelser. Vigdis Moe Skarstein i Adresseavisen skrev: «Jeg kjenner få forfattere som på denne måten makter å formidle de store eksistensielle og filosofiske spørsmål gjennom å beskrive menneskers liv i korte episoder som hver for seg slutter litt uforløste. Dette er en av høstens beste og viktigste bøker.» I 2011 mottok Beate Grimsrud Dobloug-prisen for sitt forfatterskap. Hun er for øvrig tildelt 2002 Aftonbladets litteraturpris, Per Wästberg personlige pris for Vad är det som fins i skogen barn?
Jeg foreslår at vi våkner (2020) var et hovedverk i Beate Grimsruds forfatterskap. I romanen dirrer en naken nerve og en vill håpefullhet, kombinert med forfatterens egensindige energi og særegne humor. Romanen ble tildelt Brageprisen, og samme år mottok hun Albert Bonniers stipendium.
