Bak masken

Ragna stirret forbauset på Kristin før hun tok imot brevet og holdt det varsomt. Munnen bevret ørlite, så Kristin. Hun la hendene på skuldrene hennes og så mildt på henne.

– Nå må du høre godt etter, sa Kristin lavt. – Gjem brevet godt, og les det når du er alene. Du må ikke vise det til Ragnhild eller din far. Kan du love meg det?

Ragna nikket.

– Det er fint.

– Hvorfor kommer hun ikke og henter meg? spurte Ragna brått, det var kommet noe hardt i øynene hennes. – Hun lovte å hente meg. Er hun ikke glad i meg mer?