Fødselen er i gang, og det verst tenkelige har skjedd: Silja er alene på herregården med barnepiken og herr Bøchmann. Silja kjemper seg gjennom de smertefulle riene, fra barnepiken er det ingen hjelp å få og herr Bøchmann nekter å hente legen.

«Få ungen min … vær så snill … få ungen.» Hun strakte armene ut, men kjente hvor svak hun var. Hun var ikke engang sikker på om hun maktet å holde barnet. Det gjorde fremdeles vondt, som om hun hadde rier ennå. Og hvorfor var det så mye blod?

«Gjør det De må,» snerret baronen. «Jeg skal ta meg av henne.»

Forferdet så hun at svigerfaren kom mot henne med et tau i hendene.