Aila har sine mistanker, og oppsøker herr Edvardsen for å finne svar på hvem det var som truet henne før hun ble reddet opp fra vannet den gangen.

Det blir et sårt gjensyn med Isak, men Gard er like uforsonlig overfor Aila.

– Din sønn? fnøs Gard. – Du fødte ham, ja, det kan ingen ta fra deg, men han er min og Adas nå, og slik vil jeg at det skal forbli. Det har gått for lang tid, Aila. Forson deg med at han hører til her. Hos meg og Ada. Hun er en god mor for ham, bedre enn du noen gang kunne blitt.

– Det mener du ikke, sa hun sjokkert. Så ble hun sint. – Hvordan våger du? Du og din far ga meg ingen sjanse til å være en god mor for ham.