Det ingen sier

"Hun la på telefonrøret, og gikk til vinduet. Det snødde tett, og fjorden lå blygrå og tung mot fjæresteinene. Våt snø, den ble til vann mot vindusruten, bildet av fjorden og fjellene på den andre siden var halvt utvisket. Klokken var tre på ettermiddagen, himmelen mørk som om natten. Kulingen rev og slet i lyktestolpene langs veien; de gule øynene danset i mørket. Hun tenkte at hun ville få en urolig natt. Hun hadde vennet seg til mørketiden, men lydene fra havet gjorde henne ennå engstelig. De brå vindkastene holdt henne våken når hun helst burde sove." Novellen er hentet fra Ingvar Ambjørnsens novellesamling "Sorte mor", som utkom i 1994. Novellene handler om menneskets ensomhet, om den avgrunnen vi alle bærer i oss. I et korthugget språk, der alt vesentlig er ryddet til side, fremstår portretter og indre landskaper som noe både gjenkjennelig og urovekkende.