Det som går tapt byr på kloke og eggende tekster som vekker engasjement for både naturen og litteraturen – og for hva de to sier om hverandre.

Bakteppet for kritiker Bernhard Ellefsens bok er klima- og naturkrisen, men forfatteren er vel så opptatt av det vi står i fare for å overse i vår egen natur. Han skriver både om reiselitteratur og om litteratur som forholder seg til naturen.

Tilnærmingen er åpen og nysgjerrig, med hovedfokus på nordiske forfattere. Ellefsen gir oss friske blikk på både Fridtjof Nansen og Mikkjel Fønhus. Og han er dessuten innom samtidslitteraturens forhold til naturen, slik den viser seg hos forfattere som Kerstin Ekman, Casper André Lugg og Lars Monsen.

Forfatteren er heller ikke fremmed for sjangerlitteraturen, og skriver tankevekkende om Laura Ingalls Wilder, forfatteren av bøkene om «huset på prærien», og viser hvordan hun gir oss en bredere forståelse av naturmangfold og artstap.

«For meg gir 'Det som går tapt' støtet til en større streben etter dypere forståelse for forholdet mellom kultur og natur.»

«Bernhard Ellefsen [...] demonstrerer med denne boka hvilken framifrå veiviser han er til steder i litteraturen hvor mange av oss aldri har slått leir. Kanskje ingen åpenbaring for en som ferdes der, men så absolutt for alle oss andre.»

«Ellefsen snobber ikke. Han leser westernlitteratur, friluftslitteratur og lødigere bøker av for eksempel Kerstin Ekman og Helle Helle. Som ypperlig stifinner har han også funnet frem til de mer uveisomme steder i litteraturen, danske Theis Ørntoft er et ett eksempel. Derfor oppleves 'Det som går tapt' som en trygg los i litteraturens farvann.»