Fire dager i Berlin

«Som i flere Mortensen-utgivelser er digitaliseringen et avgjørende tema. Samtalen er gjengitt i ren spørsmål-svar-form: A og M snakker annenhver gang, og replikkene deres er jevnt over ganske korte. Boken ligner, med sine latter- og pauseangivelser, et teaterstykke. (…) Boken kan betraktes både som et generasjonsbilde og som et langt portrettintervju med et helt ukjent menneske – M. (…) Noen ganger tenker jeg at Mortensen bedriver kjærlig satire over vår tids privilegerte Berlin-flyktninger, som lider av forpliktelsesvegring og sender barna sine på yoga-leir. Andre ganger lar jeg meg overbevise om at det praten handler om, er det han faktisk vil drøfte: familieforhold, kapitalisme, muligheten for motstand og veien til lykke for unge, velfungerende mennesker i Europa i 2017. (…) På Mortensen-typisk vis er leserkontrakten tilsiktet uklar. Men ved i alle fall tilsynelatende å la skjønnlitteratur være et samarbeidsprosjekt, en kollektiv frembringelse, og ved å påstå at den er snakket frem, går forfatteren i rette med romantiske kunstnermyter. I tråd med vår tids lingo omtaler den skrivende hovedpersonen seg som en innholdsprodusent.»

– Kåre Bulie, Klassekampen