Hukommelsen er levende i kroppen. Hva bruker vi vel mer tid på enn å forsøke å forstå oss selv ved hjelp av minnene? Han ligner en måte å sove på er en diktsamling om voldsomheten i å leve, å være et menneske sammen med andre mennesker og alene, om å se noen ville dø. Vi følger et jeg bakover og framover, i barndom og voksenliv, i minner og handling. Hva skjer med verden og menneskene i den når noen forsøker å ta sitt eget liv? Hva skulle du gjort, om du kunne gjort noe? Hvem er vi i verden når noen ønsker å forsvinne fra den?
