Sotten har brutt ut i Bjørgvin, og folk er redde. Langs bodene på Bryggen er det få som våger å handle varer.
En hirdmann stanser Eirill og Narve under flukten fra fangekjelleren. Han tar dem med til biskopen.
– Hvor fører du oss? spurte Eirill forsiktig.
– Til bispegården, svarte han. –Det får bli opp til Gisbrikt Erlendsson å avgjøre deres skjebne.
– Hvilken skjebne? mumlet Narve. – Så vidt jeg vet, er jeg verken stevnet eller dømt for noe.
– Da er det virkelig på høy tid at noen gjør noe med det, når du bryter deg inn i kongens fangekjeller og setter fri dem som sitter der.
– Hvordan vet du at det var meg? spurte Narve kvast.
– Du bærer en av dem som jeg selv var med å fengsle, på ryggen din, svarte mannen kort.
