Det har skjedd en tragedie på Tønset. Ulykken rammer Holger hardt og påfører Anna en usigelig smerte. Etter at Holger har lagt seg, tar hun lykten og går opp til ham. Når Holger får se lyset som flakker over veggene, lukker han øynene for at hun skal tro at han sover.

Moren satte seg på sengekanten.

Holger svelget. Det var et eller annet som var i ferd med å briste.

– Vil du fortelle meg det?

– Jeg vet ikke. Holger dro på det. – Det kan hende at du blir sint på meg.

Det var ingenting ved ansiktsuttrykket hennes som vitnet om tegn til sinne. Hun var mer bekymret, så han.

– Fortell. Jeg lover at jeg ikke skal bli sint.

Han knep øynene hardt sammen et kort øyeblikk, som om det ville bringe ham ut av en vond drøm.