Jordfest er en roman om å miste grep om sin egen historie – og om å finne en familie der du minst venter det.

Ingen vet hvor ideen kom fra. Noen mener at den oppsto dypt inne i finansdepartementets embetsverk under Tajik-regjerningen. Et seiglivet rykte sa at det var Erna Solberg, på dødsleiet med en hissig virusinfeksjon, som hadde stukket en gul lapp i hånden på en sykepleier.

Ikke så mange år fra nå er Norge islagt. I 2043 opprettes Nynorge opprettet på den arabiske halvøy, og med unntak av noen få hardhauser flytter nordmennene sørover til det mange betrakter som en luksuskommunistisk stat. Her jobber Lydia i boligavdelingen. En dag dukker en kvinne opp på arbeidsplassen hennes, sier at hun er Lydias søster, og at faren deres er død hjemme i gamlelandet, hvor Lydia ikke har satt sin fot på 20 år. Dette blir starten på en reise gjennom snø og is, via samiske separatister og kvadraturfrikere, og inn i egen fortid. Lydia blir kjent med et frysetørket Oslo der man kjører snøscooter over Valkyrie plass, og bygningene synger i vinden.

«Det er eit lite sjakktrekk å la brorparten av romanen utspele seg i den gamle verda, så å seie i ruinane av ein utflytta utopi. Her får lesaren tråle ein by som er kjent, men som har gjennomgått augeopnande forandringar og fått forfriskande framandelement i seg. Det gir glød til både arkitektur- og naturskildringar, og ny giv til ei kritisk utforsking av utopiens forhold til tradisjon, nyutvikling og teknologi.»

«(...) eg set pris at Buene plasserer den nære familieforteljinga i ei så spektakulær og spekulativ ramme. Det gjer romanen tankerik heller enn tanketung; lettliva, ektefølt og original i omgangen med idéstoffet.»

«(...) særleg forsøket på å forstå føresetnadane for radikal endring, er fascinerande. Det same er forsøket på å sjå kva som kjem i kjølvatnet av utopien; kva som kan oppstå blant restane, i ruinane, av tradisjonar som har stått for fall.»