Kattejenta

«Eg er ikkje lett å leika med. Det seier pappa.» Det er Ruth som oppsummerer slik. Ruth liker å bestemme selv – når hun vil være alene eller sammen med bestevennen Kristin, når hun vil være sammen med katten August. Nå er det straks juleferie, og Ruths plan er å være sammen med August. De to har noe hemmelig fore. Men så har mamma gått hen og vært impulsiv. Familien skal reise vekk i ferien. Det blir helt krise i lille Ruths liv. Veronika Erstad og Bo Gustad er en fin duo. Erstad har tidligere utgitt kortprosa, før hun nå debuterer som barnebokforfatter. Det gjør hun med stor trygghet, språkfølelse og sjarm. Flust av sjarm er det også i Bo Gaustads uttrykksfulle tusjpenntegninger med fargelagte/påmalte felt. Streken er fri og selvstendig, Som Ruth. Som katten August. Mye karakter Tegningene fanger nydelig og ømt inn Ruths humør; når hun er tenksom, blid, fortvilet. Personene gis mye karakter. Ikke minster de to småjentene, Ruth og Kristin, kostelige. Da krølltoppen Kristin ringer på etter krisen, kikker Ruth ut av døra med et ansikt som stort sett består av røde øyne og rød nesetipp. Vi forstår akkurat hvordan hun føler seg. Egenrådig Foruten sjarm i tekst og tegning, er det klokskapen som slår en. Boka handler om ei jente som vil følge sitt eget hjerte, også når andre synes hun er sær. Det skal det være takhøyde for. Det skjønner de voksne i boka. «Kattejenta» er en fornøyelig fortelling om katter og venner. Om å bestemme, innordne seg og være seg selv."

– Maya Troberg Djuve, Dagbladet