I 1939 ble tusenvis av norske sjøfolk del av en krig de ikke var trent for. Krigen på havet var nådeløs; mange opplevde dramatiske torpederinger og hver tiende mann døde. Da freden endelig kom til Norge, tok det lang tid før flere av sjømennene kunne vende hjem. Et stort antall av dem var da traumatiserte og invalidiserte. Det fantes ikke noe hjelpeapparat som fulgte dem opp og deres innsats for fedrelandet ble ikke anerkjent.

Kristine Storli Henningsen har intervjuet gjenlevende krigsseilere og deres pårørende. Hvordan opplevde de årene til sjøs? Hvordan var det for familien å være alene i mange år, for så å få tilbake en far og ektemann fra krigen? I boken møter vi blant andre Aksel Remøe som overlevde torpedering under en vinterstorm i Atlanteren. Else Heimstad har hele sitt liv kjempet krigsseilernes sak og er fremdeles bestyrer av Konvoibyen. Og Jenny Kristiansen ventet i mange år på en far som aldri kom hjem.

Om vi heftes underveis er en sterk fortelling om mennesker som ofret seg for sitt land.