Undertrykte følelser og usagte ord florerer på Dalsrud. Elisabeth merker at de gamle følelsene for Jens er i ferd med å vende tilbake, og får dårlig samvittighet.

I et selskap overrasker hun Maria og Olav i dyp samtale på kjøkkenet. Hun forstår at noe har foregått mellom dem, men hun vet ikke hva.

Maria har bestemt seg: Hun vil fortelle Olav sannheten, at det er han som er Kristines far. En kveld inviterer hun ham hjem til seg.

– Æ blei med ban den gangen, sa Maria. Hun ville lukke øynene og stenge ham ute, men visste at hun ikke kunne. Hun måtte se hvordan han reagerte. Ansiktet hans var stivt og uttrykksløst en lang stund, så fikk han en dyp nyve i pannen.

– Med ban, gjentok han. Men … møsta du det?

– Nei. Hun ristet på hodet og svelget tungt. – Ho Kristine er di datter.